Thomas Robertsen til minne


Thomas Robertsen har vært en sentral person i Nenset kirke, og vil bli dypt savnet. 

 

Thomas Robertsen bygde opp et helhetlig ungdomsarbeid i menigheten som ble kalt Teemet. Det vokste frem i et stort arbeid fra slutten av 1990 tallet til midten av 2000-tallet. Mange fra ungdomstiden i Nenset forteller at Thomas har betydd veldig mye i ungdomstiden og senere i livet. Thomas var dyp ,følsom og ærlig. Han var sterk på mellom menneskelig relasjoner og helt fra tidlig ungdomsår var han vis for sin alder. Han hadde en lun humor. Disse egenskapene gjorde at folk følte seg sett, bekrefta, og følte seg trygge. Han var veldig opptatt av teamarbeid og skape en felles kultur, derav navnet Teemet som han var med på å omdøpe fra NUT -Nenset ungdomsteam.

Et viktig øyeblikk for Thomas, var da han i sin egen ungdomstid for aller første gang gikk inn i Nenset kirke. Da fikk han et møte med Gud. Det var som å komme hjem, sa han. Thomas gjorde en stor oppdagelse i det å oppleve at Gud har en uendelig stor kjærlighet som en god Far og pappa.Thomas brant for at mennesker skulle få oppleve det samme som han, nemlig å kjenne Guds kjærlighet og få et møte med Jesus. 

I mars 2021 fikk han diagnosen kreft på hjernen. Det var en brutal beskjed å få, og det var starten på en tøff kamp. Samtidig opplevde Thomas å virkelig kjenne på den fred som overgår all forstand i denne tiden (Fil 4,7).

Mange i menigheten vil kjenne et stort tomrom etter Thomas. Samtidig har han også satt dype spor etter seg som vi kjenner stor takknemlighet for. Thomas døde 46 år gammel. 

En sang som fikk stor betydning for ham var sangen Trofaste kjærlighet av Trygve Skaug:

Du som loser trygt gjennom storm  

Du som holder alt i Din hånd  

Du er den som har makt

til å få reist opp det jeg har ødelagt

 

Trofaste kjærlighet

Du som aldri slipper meg

Som ditt lille barn kommer jeg til deg

 

Trofaste kjærlighet

Du har alt jeg trenger

Du skal alltid holde meg oppe

 

Du som skinner midt i min natt  

Du som prøver der alt er fortapt  

Svikter jeg deg igjen

gir du meg bunnløs nåde helt ufortjent

 

Jeg står tomhendt sånn som jeg er  

og dine øyne finner meg her  

Hjelp meg til å forstå

at det som du tilga meg, det er borte nå

 

Fred over Thomas Robertsen sitt minne.

- Trond Inge Tappel, sokneprest

Tilbake